Jeg dømmer deg ikke, og jeg sier ikke jeg vet hvordan du har det. Jeg forsøkte å gi deg tips på hvor du kan gå for å få det som du vil.
Denne bloggen virker veldig som at du ikke er tilfreds med løsningene kommunen tilbyr og vil ha endringer, men det kommer ikke helt frem hvilken endringer du vil ha.
Når du skriver at du etter utdannelsen ble plassert på gamlehjem, så lurer jeg på om gamlehjemmet hindret deg i å skrive jobbsøknader? Ville de nektet deg å jobbe hjemmekontor derfra?
Kommunen er en middelvei for så utrolig mange med forskjellige behov, og de har ikke nok ressurser til å lage forskjellige rutiner for alle. Da handler det om penger, og det er alltid pengemangel til alle institusjoner i et samfunn med felles velferd.
Jeg tror du vil få mer ut av å heller ansette egne pleiere isteden for å ta til takke med de underbetalte pleierne som kommunen sender.
Da er du en kunde, den med pengene, og da oppstår det plutselig et behov fra de som yter servicen om at på slutten av dagen skal du være fornøyd, -ikke en byråkrat som ikke kjenner deg.
Dessuten kan du også slippe kommunens mas, ved å henvise dem til din egen sykepleier om de har noe å si på ting. Da kan kommunen kommunisere med pleieren, eventuelt kommunens pleiere kommunisere med din pleier – som i bunn og grunn tar hovedordre fra deg for du er arbeidsgiveren, og du vinner.
Kanskje er det den respekten og friheten du leter etter?
En annen ting er stigmatiseringen du kjemper mot i yrkeslivet, og som en kvinne i et mannsdominert yrke vet jeg at stigmatisering er ikke noe som forsvinner særlig raskt. Så jeg håper du klarer å ha et realistisk forhold til hastigheten stigmatiseringen vil forsvinne på.
Det tar tiår, om ikke år-hundreder, og å lage nye lover slår bare tilbake på en selv ved at man må forsvare integriteten sin mot utsagn om at man kun fikk stillingen på grunn av en kvotering (eller en lov), og det er nesten verre å bli kvitt.
Løsningen på dette kan være å skape sin egen arbeidsplass.
Kanskje kunne du jobbet med å hjelpe andre i din situasjon?
Det er mange stønader man kan søke om for å starte slike prosjekter, og siden dette er noe du brenner for, kan kanskje hobbyen din bli jobben din?
Det viktigste er at du ikke føler at du er alene om å slite mot et gigantisk statsorgan, og at du føler at selv om arbeidsmarkedet og kommunen har en oppfatning, så er ikke alle er enige i hva som skjer med deg.